 |
Hagtorn - Crataegus durobrivensis
| Navn | Hagtorn |
| Latinsk navn | Crataegus durobrivensis |
| Familie | Rosefamilien, kjernefruktfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS13 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
4 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
'Crataegus durobrivensis'
|
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Et sjeldent rundhodet hybridtre fra Nord-Amerika som blir opptil 5 meter høyt og 5 meter vidt. Blomstene pollineres av insekter, særlig bier. Bærer saftige og smakfulle røde frukter på 16 mm tidlig på høsten. Bærer flere og større frukter på solrike plasser. Fruktene på denne hagtornen kan ikke sammenliknes i smak og størrelse med den vanlige hagtornen som bærer langt mindre bær med en flauere smak. Den vanlige hagtornen som er viltvoksende i Norge er godt utgangspunkt for å pode andre hagtorn typer på, siden den trives på mange steder. Fruktene kan tørkes for senere bruk.
Konservering av hagtorn
Hagtorn ketchupFormering av hagtorn
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
10-15°c er god spiretemperatur. Spirer sakte og ujevnt. Behold frøene over vinteren hvis de ikke spirer første år. De aller fleste spirer år 2. Scarifisering før stratifisering kan redusere spiretiden.
Poding: Flis spiring rett over bakkenivå på 2-3 år gammel grunnstamme av valig viltvoksende hagtorn eller parkhagtorn.
Beskjæring av Crataegus durobrivensis
Hagtorn av typen Crataegus durobrivensis vokser med en veldig buskaktig form og har ikke behov for beskjæring. Skal den beskjæres bør dette gjøres i dvaleperioden.
Skadeinsekter og sykdommer på hagtorn
Hagtornrust/Einerrust - Gymnosporangium clavariiforme: Enkelte år er det kun sporadiske angrep, men angrepene kan noen år være så kraftig at greiner deformeres og tilveksten stopper helt. Hos hagotorn kan oransjerøde rustpletter ses på blader, greiner, blomster og frukter på våren/sommeren. Senere utvikling kalles skålrust, eller hornrust, som danner forkrøplede fortykninger på greinene med hårliknende utvekster. Det er særlig viltvoksende hagtorn (Crataegus monogyna) som blir angrepet, men andre hagtorntyper kan også bli angrepet. Ved svake angrep kan angrepne greiner på einer fjernes før sporulering.Hagtornsommerfugl - Aporia crataegi: Tidligere vanlig på Østlandet og Sørlandet. I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de fleste lokalitetene i dette området, men den har fortsatt spredte populasjoner i Østfold, søndre Hedmark, søndre Buskerud og ytre Telemark. Dessuten finnes det stadig sterke forekomster i indre Sogn. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.
Eggene legges på ulike trær og busker i rosefamilien, hos oss først og fremst på hagtorn (Crataegus) eller rogn. Larvene lever selskapelig i et beskyttende spinn rundt blader og greiner.
Har vertsskifte med einer eller alm. Når rustsoppen først har infisert einer kan den bli værende der i årevis. Skal man få bukt med rusten må nærliggende vertsplanter (Einer og alm) fjernes, innen 100 meter hjelper mye, men sporene kan også fly ganske langt.
Pærebrann (Erwinia amylovora): Sykdom på eple, pære, hagtorn, mispel og mange andre arter i rosefamilien. Den er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Skudd og greiner på epletrær dør, men dreper sjelden treet slik som er tilfelle hos pæretrær. Første utbrudd i Norge i 1986. Hagtorn er svært mottagelig og bør ikke dyrkes nær eple- og pærehager i områder der pærebrann har fått fotfeste (I kyststrøkene mellom Karmøy og Ålesund).